Arkeologi-møte på Rokke skole 24. november 2022

Arkeologi-møte på Rokke skole 24. november 2022

Publisert av Bjørn Brevig den 27.11.22.

Det ble en hyggelig kveld på Rokke skole for de rundt 35 frammøtte. Leder Ragnhild Løberg Stordahl ønsket velkommen, før kveldens foredragsholder fikk ordet. Da det skulle anlegges nytt vann- og avløpsanlegg i Rokke, var arkeolog Morten Bertheussen ansvarlig for registreringen av arkeologiske funn som ble gjort i forkant av gravinga. Bertheussen formidlet funnene for oss med ord og bilder.

Områdene langs Rokkeradet er rikt på kulturminner fra tidligere tider. Langs Rokkeveien øst for Rokke kirke, i området rundt de tidligere tre furuer, er det som kjent mange gravhauger. Så mange som rundt 75 graver fra bronse- og jernalder er synlige her. De første skikkelige registreringene av disse ble gjort av Anders Lorang på 1860-tallet. Han fant noen keramikk-skår, men ellers lite. Mye var for lengst blitt plyndret av gravrøvere gjennom århundrene. Også etter dette, helt fram til Kulturminneloven kom i 1904, var det mer eller mindre fritt fram for hvem som helst.

Før det kunne graves og legges rør til det nye VA-anlegget i bygda, registrerte Morten Bertheussen i alt 10 lokaliteter med arkeologiske funn. Disse står som vitnesbyrd på at det har bodd folk i Rokke lenge. Funnene spenner over en periode på nesten 2500 år, og varierer fra dyrkingsspor fra landbruk til rene bosetningsspor som stolpehull, kokegroper og rester etter keramikk og bein.

Morten Bertheussen gikk igjennom de 10 funnstedene som lå rundt:

Sønstevold: Spor etter dyrking i flere epoker og bosetting. Stolpehull fra 600-700-tallet.

Mellevold: Bosettings- og dyrkingsspor + graver. Keramikkgroper og en mengde stolpehull fra førromersk jernalder, og i andre sjakter fra vikingtid/tidlig middelalder. Grav fra folkevandringstida m/ dekorert bein eller gevir, muligens fra en kam.

Søtorp: Kokegrop på forkullet bark fra eik, fra romertida (90-320  e.Kr.). I nærheten er det trolig mer. Mye brent bein, sannsynligvis etter matlaging, men kokegropa kan også være grav. Beinrestene er ikke undersøkt nærmere for å avdekke dette.

Lillestrand: Dyrkingslag, ikke datert. Bosetningsspor i form av kokegrop og andre groper, skår av leirkar og mange stolpehull. Kan være fra steinalder.

Haugen: Dyrkingsspor med tydelige spor etter ard (primitiv plog), ca. 3300 gammel kokegrop fra eldre bronsealder. Lenger sør ei stor grop fra yngre bronsealder.

Strand: Groper med mye brent leire og trekull, trolig produksjonsanlegg/ovner for f.eks. å brenne keramikk. All blåleira ned mot Rokkevannet rimer med en slik teori. Funnene gir grunn til å tro at det trolig er rester etter en gård å finne i nærheten.

Det ble også gravd nedenfor parkeringa ved kirken, men der ble det bare funnet ei kokegrop fra eldre bronsealder.

Morten Bertheussen hadde gjerne håpet på å finne enda mer enn det som ble gjort denne gangen, men områdene å søke i er naturlig nok begrenset til noen utvalgte sjakter langs traséen hvor det skal gjøres videre inngrep. Arkeologene er imidlertid temmelig sikre på at det ligger mange hemmeligheter skjult i jorda i tilknytning til de funnene som ble gjort.

Med årets «Bergsokningen» i velfortjent gave, ble Bertheussen med det takket av. Vi avsluttet kvelden med kaffe og kringle og sosialt samvær.