Denne ulvestua var en fangstinnretning for rovdyr (ulv og bjørn).
Slike fangstgroper ble benyttet fra steinalderen fram til 1883, da det kom et lovforbud mot bygging og bruk av fangstgroper.
Med innføringen av husdyrhold i yngre steinalder var det behov for jakt og fangst av ulv, som har husdyr og hunder som byttedyr. På det meste levde det flere tusen ulver her i landet.
Gropa er sammenrast, men har nok vært 3 meter dyp. Veggene i «stua» var av stående trevirke og skrånet innover. Veggen kunne også være murt opp med stein.
I taket var det en grøft med en stang i midten. Til stangen festet man et åte. I noen tilfeller brukte man levende åte, for eksempel en hundevalp eller et dyr som man likevel skulle avlive. Grøften ble dekket med kvist og mose eller snø. Når ulven kastet seg over åtet, falt den ned i grøften og var innestengt i «stua». Da var det lett for jegerne å avlive den.