Gamle plasser i Brekke-grenda har blitt en del av et hytteområde.
15 personer var med turleder Egil Brekke på «husmannsplass-tur» ved Brekke-gårdene helt nordøst i Femsjøen.
Vandringsturen til Berg, Rokke og Asak historielag gikk i et område som opp gjennom årene har vært et lite samfunn på hver side av grensa mellom Berg og Idd.
Denne turen gikk på Berg-sida av Haldenvassdraget, hvor Brekke sluser har vært det mest kjente i moderne tid.
Vandringen gikk fra husmannsplassene Gildre, Brekkekasa og Brekkehougen via gårdene Nordre og Søndre Brekke samt gamle Brekke skole og videre til Næsmoen og Hasleto.
Egil Brekke fortalte at Gildre og Brekke er nevnt første gang i 1397 av biskop Eystein i hans fortegnelse over kirkens eiendommer på Østlandet.
Siden den gang og spesielt fra midten av 1800-tallet vokste det fram et lite samfunn av gårdbrukere, husmenn, sagbrukvirksomhet og ikke minst bygging av slusene i Brekke og påfølgende fløtning i vassdraget.
Det var fløtningsinspektør Engebret Soot som tok initiativet til bygging av kanalen. Kanaliseringsarbeidet startet i 1852 med bygging av Brekke sluser.Soot skal under dette arbeidet ha oppholdt seg først på Søndre Brekke og deretter på Brekkehougen.
Turleder Egil Brekke har forfedre og slektninger, som har bodd på de fleste plassene i området. Ikke minst gjelder det på Nordre Brekke, hvor hans besteforeldre og oldeforeldre bodde på leilendingsbruket.
Etter hvert ble de gamle plassene overtatt av foreninger og folk til fritidseiendommer. Det gjaldt også husmannsplassene Næsmoen, Skjæret, Nesbukta og Hasleto, mens det rundt gården Nes på områdene Ringnes og Nestangen har blitt bygd en rekke hytter og anlagt veier i den moderne tiden.
Men fortsatt er de gamle stiene mellom plassene i området mye brukt. Nestangen hytteforening har merket stiene med nye skilt i tillegg til de gamle og bygd klopper over bekker. Dette arbeidet med å binde sammen gammel og ny tid er sponset av DnB. På disse stiene og veiene foregikk vandringen under god veiledning av turleder Egil Brekke og kjentmann Per Gunnar Andersen.
